These things you just can't explain

Don't ever change
The way you are
I've never loved anyone more.

The way back home is always long

Da var høstferien i gang og idag fikk jeg en meget gledelig nyhet. Jeg skal til Oslo en tur på lørdagen med pappa!
Det blir bra. Er så utrolig lei av Levanger med sitt gråe vær, iskalde morgener og generelt kjedelige tilværelse.
I kveld er jeg hjemme alene da mamma er i Trondheim på handballkamp. What to do. Var hos kjæresten min i hele går og i kveld er han på jobb. Så da blir det skolearbeid og tv-tid på meg.
På fredagen skal jeg nedover i hallen å være coach for småungene på håndballskolen. Kan ikke helt si at jeg syns det er dødskult, men må man, så må man? Jess sir.

I'm back

Okei.. Jeg endte opp med å bli lei av blogg.no også. Så nå er jeg tilbake på gode, gamle blogspot. Aner ikke hvor mye jeg kommer til å blogge, men jeg får ta det når jeg føler for det. Nå er det straks høstferie og jeg gleder meg til å slappe av og kose meg med kjæresten min og venner.
Sitter for øyeblikket å koser meg med det nyeste albumet fra Muse. Er så sykt sjalu på folk som skal på konsert med dem i Oktober. Tidenes liveband, og jeg skal ikke dit for å se dem.. Snufs.

Fyfaan, det er så mange ekle edderkopper med lange føtter overalt for tiden.

Ny blogg!

Da har jeg fikset ny blogg på blogg.no!
Drittlei av kjedelige blogspot nå, så da fant jeg ut at jeg skal prøve meg på blogg.no.
Men fy f det kommer til å ta sin tid før den nye blir fin... Jeg skjønner ingenting jeg. Mulig er jeg dum og lite teknisk anlagt, men. Jeje. Får tro det går seg til etterhvert.

ny blogg: www.karianneej.blogg.no



nuz

It doesn't matter

...you still go to bed every night going over every detail and wonder what you did wrong or how you could have misunderstood. And how in the hell for that brief moment you could think that you were that happy. And sometimes you can even convince yourself that he'll see the light and show up at your door.

Feriemodus: On

Da var det endelig vinterferie her i kalde trøndelag. Den skal brukes på avslapping og NULL stress. Pluss at jeg skal spise meg feit på godteri og god mat. Kjenner jeg driter litt i ting som gjør at jeg må anstrenge meg mer enn nødvendig. Er det ferie, så er det ferie. Ikke forstyrr meg når jeg sover.

Så deet. Jeg starter dette usunne eventyret allerede ikveld. Frida kommer med smågodt og vi skal se film hjemme hos meg. :-) Er jeg heldig før jeg hvertfall trimmet lattermusklene litt. Ikke verst det heller.

Ellers ble jeg lei meg denne uken fordi jeg fant ut at jeg kan ikke være med på det nøye og lenge planlagte "Eldnestræffet". Pappa, Kristin, Lars, søskenbarn og andre slektninger skal møtes i Oslo for en liten familiesammenkomst. Dette hadde jo jeg gledet meg masse til, men så fikk jeg høre at jeg må være med på kamphelg i Trondheim. Dumme håndball.. Den ødelegger nesten mer enn den gleder noen ganger. Okei.. Det mente jeg ikke. Men akkurat den der svei litt i sjelen min.

Tusen kroner til den som skaffer sol resten av uka! :-D

ps; æ savne torhilda. kom heim å flir med mæ

Stuck

Nå sitter jeg å skriver engelskinnlevering og jeg er fullstendig stuck.
Skriver et essay med overskriften "Changing lifestyles".
Hele teksten skal være på en og en halv side, noe min forsåvidt er nå - men den er bare på 634 ord.
Dette føler jeg blir litt tynt? Norsklæreren min sier jo bestandig at en tekst er ikke ferdig før den er på minst 1000 ord. Men jeg kommer ikke på 366 ord til å skrive om global issues, takknemlighet for at man er rik, hvordan hjelpe fattige osvosv. Jeg føler jeg har skrevet det samme tusen ganger nå, bare formulert det på en litt annen måte hver gang..
Jeg har da vel ikke peiling på hva vi må gjøre for å løse klimakrisen? Teksten min er så klisjè at kniv og gaffel høres revolusjonerende og orginalt ut..
Jeg er lei.
Nå har jeg skrevet 3 ord til, så hvis de neste 363 på magisk vis bare kan komme ned på arket nå, er jeg jo straks ferdig :- )))
Men for all del, jeg har god tid. Klokka er halv ett og jeg skal på kjøretime klokka kvart på to.
Noe jeg forsåvidt gruer meg til. Jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg har jo vært på 3-4 kjøretimer nå og jeg vet jo at det går greit. Men jeg har like vondt i magen hver gang.
Jeg liker ikke å kjøre bil med noen andre enn pappa.
Han er den eneste jeg kan slappe 100% av med når jeg cruiser avgårde.
Han kjefter aldri, stresser ikke og han liker å stoppe på butikken å handle godteri før vi drar hjem.

Men nå skal jeg racerskrive det siste av teksten min og skal jeg bli kjempefornøyd!!

kosn